Enestående land - Georgia og Armenia

Denne gangen går ferden vår til Georgia og Armenia – enestående land på verdens kart. Og jeg vil bare ta noen innblikk i deres mangfoldige kultur

Som født i tidligere Sovjetunionen kan jeg mange ting som andre ikke kan.

Jeg heter Oleksiy Kyrylenko, kommer fra Ukraina og jobber for Vitus Reiser som reiseleder. Hovedsakelig er jeg i Kaukasus og Øst-Europa. Men jeg har også noen turer i Norge og Vest-Europa.

Tilbake til reisen vår altså 😊

Turen vår begynner på Gardermoen – det er der jeg tar imot gjestene med Vitus-skiltet. Med en kort mellomlanding i Riga eller Warszawa er vi framme i Tbilisi tidlig på morgenen. Vi møter vår lokale guide og kjører med buss til vårt lille og koselige hotell. Det som er helt fantastisk er det at vi bruker bare ett hotell i Tbilisi og ett i Jerevan. Så da er det bare å komme «hjem» til hotellet, pakke ut og slappe av resten av tiden. Deilig!

Det som også er helt fantastisk med familiehotellet i Tbilisi er nok det personlige forholdet til hver gjest. På noen dager er det så mye god mat til lunsj hos de lokale at vi egentlig ikke trenger så mye mat til middag. Hva gjør vi vanligvis på de store hotellene? - Riktig – kjøper et lett måltid på restauranten på hotellet. Hva gjør vi på familiehotellene i Georgia? – Stemmer. Handler brød, ost og grønnsaker, og vin på det lokale markedet og sitter og nyter maten «the local way» i bakgården på hotellet hvor de dekker bord til oss.

Etter en høneblund og god frokost er vi klare til dagens rusletur i vakre Tbilisi.

Byen som er rundt 1500 år gammel har en unik og rik historie. Det som imponerte meg mest, er kanskje det at byen har en «tosidig bakgrunn». Det skyldes kanskje at den gjennom flere historieperioder lå midt på krysspunktet fra Asia til Europa og var til og med en del av Silkeveien. Med sine pittoreske orientalske balkonger og badstuer ligner den på Istanbul i Tyrkia eller Bukhara i Uzbekistan. Befolkningen karakteriserer seg selv som «aggressivt gjestfrie» og det er slik på mange måter. For på det georgiske språket oversettes navnet på byen som «den varme byen». Og det er jo sant for den største rikdommen her er folkets varme hjerter.

Den lokale befolkningen har en nokså europeisk tankegang, og byen har godt utviklet infrastruktur.

Maten er nok en av de største gledene i dette landet. Selv om man bruker enkle ingredienser smaker den usedvanlig godt.

Og under vår vandretur i byen har vi lagt inn en liten kaffepause. Uten vin er det ingen kaffepauser i Georgia, så vi får lokal vin og kan kjøpe en lett lunsj på en av kafeene i gamlebyen. Og her kan en pizza-lignende kake med ost sterkt anbefales. Det heter «khachapuri», kan lages med forskjellig fyll og er knallgodt.

Som dere kanskje vet kom en av de mest omdiskuterte og populære sovjetiske statsledere fra den lille byen Gori i Georgia som ligger ca. 90 km nord-vest for Tbilisi. Han het Koba Dzhugasvili i sitt hjemland, men måtte nok bruke et russisk pseudonym i sin revolusjonære virksomhet og i sin politiske karriere framover. Vi kjenner generalsekretæren gjerne som Josef Stalin. «Stal» betyr stål på norsk. Det passet faktisk bra til måten han styrte landet på med sin «jernhånd». Og han var nok ikke den siste lederen i Sovjettiden eller i dagens postsovjetiske land som styrer med en «jernhånd».

Det er ikke mange steder å se minnesmerker over «the little Jo», men her er det mangfold av dem. For folk må jo være stolte av noe. Og hvis det er ikke noe å være stolt av i den lille byen, blir de gamle «idolene» gjerne brukt til det. Vi oppsøker et enestående museum i hele verden. Nemlig museet som er viet til bare en person. Og det er Josef Stalin.

Etter museet passer det godt med en god lunsj og vin hos de lokale. Vi skal nemlig til en liten lokal vingård med en vinkjeller og skal oppleve vinsmaking. Verten i familien tar oss på en kort omvisning og forteller om den enestående måten de produserer vin på. Bortsett fra rose-, hvit- og rødvin som vi er vant til er det også spennende og knallgode lokale typer vin. Den urgamle måten å produsere den på gir den en spesiell farge og smak. Per i dag regnes Georgia som den eldste vinprodusenten i verden. For et par år siden fant de en druestein som var over 8000 år gammel. Så vin kan de i dette landet altså.

Etter omvisningen er det tid til å smake den lokale vinen. Og vi får altså ravfarget rose- og rødvin. Europeere sier at hvitvin passer best til fisk og rødvin – til kjøtt. Bare tull – sier de i Georgia. Bare du trives i et godt selskap, kan du spise og drikke hva du vil.

Å spise godt har folk i Georgia ingen problemer med heller. Det som alltid er på bordet er fantastiske, ferskt luktende og smakfulle grønnsaker, nydelig varm salat med auberginer, paprika og valnøttdressing og ferskt brød. Alt dette er bare forretter. Til hovedrett får vi grillkjøtt, ovnsbakt kylling eller spennende og velkrydrede dumplings «khinkali» som spises med hendene. Umulig å bli sulten i dette landet😊

Vi var heldige på turen vår og opplevde påskefeiring på vårt lille familiehotell i Tbilisi. Den startet med at kirkeklokkene begynte å ringe ca. klokken 22.00, og folk ble innkalt i kirken. Presten leder den festlige messen og koret synger i bakgrunnen.

Vi fikk også arrangert en liten konsert med et fantastisk mannskor. Mange land i verden har historiske minnesmerker og bygninger som er innskrevne i UNESCOs arveliste. Georgia fikk også innskrevet flerstemt korsang som er ganske spesielt og enestående i hele verden. Det er ikke så rart. Siden det ikke finnes orgel i georgiske kirker, ble det nødvendig å få til «musikk» på en annen måte. Utviklingen gjennom mange århundre resulterte i en spesiell måte å synge på. Når vi synger eller spiller, bruker vi som regel 7 noter. Georgere er kjent for å også bruke «halvnoter» og får til vanvittige og uventede kombinasjoner. Fantastisk altså. Jeg blir ordløs og får tårer hver gang jeg hører på det.

Storslagen natur er til å se overalt på våre utflukter. Et av høydepunktene på programmet er en utflukt på fjellet. Denne dagen reiser vi til landsbyen Stepansminda for å se det nest høyeste fjellet i landet – Kazbegi-fjellet. Med minivan-biler blir vi kjørt til Treenighetskirket, ca 2200 moh, hvorfra en fantastisk utsikt åpner. Den gir en fantastisk frihetsfølelse som sent kan glemmes.

Etter oppholdet i Georgia kjører vi over grensa til Armenia. Kort tid etter passkontroll og passering av grensen spiser vi lunsj hos en lokal familie av russiske «gamletroende». Det er en hel russisk landsby i den nordlige delen av landet. Og grunnen til det er ganske enkel. For da Armenia ble en del av Det russiske imperium i 1829, ble det viktig å kolonisere det nye landet. Tusenvis av «utrygge» mennesker ble sendt fra sine landsbyer og byer. En av de minst «trygge» folkegruppene som aldri hadde likt tsaren var «gamletroende».

Hos Natalia og Mikhail får vi typisk russisk mat – borsjtsj, potetstappe med kjøttkaker og pannekaker med syltetøy til te fra en gammel samovar. Her reiser vi virkelig tilbake i tiden og hører ekteparets familiehistorie. En opplevelse for livet.

Etter «familieklemmer» kjører vi videre til Sevansjøen – en av de få store fjellinnsjøene i verden. Den ligger på ca 1900 moh og er faktisk de nest høyeste innsjøene i verden etter Titicaca i Peru og Bolivia.

Her får vi røre litt på beinmusklene og går opp til en liten kirke som står på toppen av bakken på en halvøy. Fra bakken nyter vi en fantastisk utsikt som gir en mektig og fredfull følelse.

Tidlig på ettermiddagen er vi framme i Jerevan, Armenias hovedstad. Vi sjekker inn på vårt flotte hotell midt i byens smørøye hvor vi bor i 4 netter.

Det første inntrykket jeg fikk om det armenske folket var at de ligner så mye på italienere. De elsker fine klær og kaffe – gjerne når de sitter i en fin bil. Meget gjestfrie og snille folk som også er stolte av sitt land.

Armenia er kjent for sin produksjon av brandy. Men god armensk vin er svært undervurdert. Det skyldes at i Sovjettiden ble det en fordeling på hva landene måtte levere. Og plutselig ble Georgia et vinland. Mens Armenia bare måtte levere armensk «konjakk». Nå er det ikke lov å si det lenger så alle bare sier «brandy». Mange mener at armensk brandy kan konkurrere med de beste typene av fransk konjakk. Så det er bare å komme til Armenia og å sjekke😊

Armenere kan ikke bli enige med at georgisk vin er best og at produksjonshistorien er eldst. Snart blir det heeelt sikkert funnet en druestein i Armenia som er 8001 år gammel😊

Jerevan kan by på mange forskjellige ting: nydelig mat på kafeer og restauranter, «dansende» fontener på hovedplassen, et mangfold med butikker og hyggelige gågater.

Den første kvelden pleier vi å gå på en koselig restaurant og hygge oss etter nok en dag, full av inntrykk.

Dagen etter oppsøker vi grotteklostret Geghard og templet Garni fra antikktiden.

I Geghard får vi ofte høre på et damekor som synger vakre åndelige sanger. Blide og hyggelige damer med utrolig fantastiske stemmer. Det er bare å glede seg til.

Så kjører vi tilbake mot storbyen og oppsøker Garni som ligger ca. midtveis mellom Jerevan og Geghard.

En av kongene i Armenia bygget et tempel i gresk-romersk stil til en av gudene – står det i historiebøkene. Men de lokale sier at kongen hadde en vakker datter som likte fancy klær og bygninger. Så templet sammen med romersk bad og nydelige hager ble brukt som sommerhytte av kongedattera. Med å ha litt kjennskap til det armenske folket tror jeg gjerne på det.

Etter ca. tre kvarters omvisning blir vi invitert til en god lunsj hos en lokal familie. Der får vi grillørret fra Sevansjøen. Er vi snille nok, får vi kanskje noen edle dråper av verten Asjot. Så det blir vel omtrent: One shot from Asjot 😊

Etter en hel dag på egen hånd flyr vi hjem med masse gode minner.